For å prøve å få litt orden i hodet mitt, har jeg nå ryddet i papirene mine. Dette er papirer fra Norsk Sykepleierforbund, kommunestyret, Demensomsorgens ABC, jobbpapirer..
Jeg endte opp med en bunke med hefter og diverse jeg har fått utdelt tidligere, som jeg nå har tenkt å pløye igjennom. Jeg skal forsøke å bli kvitt den følelsen av at jeg har tatt på meg altfor mye som jeg ikke har nok kunnskap om, gjennom å lese igjennom hefter om arbeidstid, kommunepolitikk og tariff. Den gnagende følelsen av at JEG som egentlig ikke kan noen ting, har tatt på meg verv som hovedtillitsvalgt, kommunestyrepolitiker, gruppeleder…
Noen ganger prøver jeg å snu tankene mine litt. At jeg kan vel likesågodt være hovedtillitsvalg jeg, som noen andre. Ingen andre vil ha det vervet frivillig uansett. Og sykepleierforbundet har få medlemmer i kommunen, det er sjelden jeg blir brukt.Jeg er jo en av de som ofte sier min mening, og engasjerer meg.
Jeg tenker at jeg kan vel være kommunestyrerepresentant jeg og, når de andre kan. Ingen av de andre har gått skole for å bli lokalpolitiker. Alle må lære. Alle må bruke litt tid på å skjønne systemet. Det er jo en liten kommune, og noen må jo stille opp. Jeg er jo engasjert, og fornuftig!
Dette kan hjelpe et par dager. Jeg slapper av litt før de begynner å plage meg igjen.
Paradokset er at istedet for å gjøre noe med saken, altså lese masse, masse om de forskjellige temaene, så ender jeg opp med å gjøre ingenting. Jeg leser ingenting. Jeg får bare enda mer dårlig samvittighet.
Jeg tror egentlig livet kommer til å være sånn. For dersom jeg aldri skal ta på meg noen verv igjen tror jeg det blir kjedelig. Jeg tror egentlig jeg har godt av å være litt nervøs og grue meg litt. Så lenge det ikke tar overhånd.
Og foreløpig går det bra.